En rapport fra Arbeidstilsynet viser at 22 personer har mistet livet i arbeidsulykker i jordbruket de siste fem årene. I 19 av ulykkene jobbet den omkomne helt alene da hendelsen skjedde.
Dødsulykker i jordbruket – en vedvarende utfordring
Gjennom det siste tiåret har jordbruksnæringen i gjennomsnitt hatt 4,5 dødsulykker per år. Det høyeste tallet ble registrert i 2015, da syv personer mistet livet. Det laveste antallet var i 2023, med to dødsfall.
Tallene kommer frem i rapporten Arbeidsskadedødsfall i jordbruk, som analyserer utviklingen over de siste elleve årene.
Rapporten følger opp en tidligere studie fra 2020, som omhandlet arbeidsskadedødsfall i fire næringer: jordbruk, industri, transport og lagring, samt bygg og anlegg. Den nye rapporten ser nærmere på årsaker, omstendigheter og trender i dødsulykkene i jordbruket fra 2020 til 2024.
Hvem er rammet?
Av de 22 omkomne mellom 2020 og 2024 var 21 menn og 21 norske statsborgere.
Hele seks av ti var selvstendige gårdbrukere som arbeidet på egen gård.
Andre grupper som mistet livet var fire familiemedlemmer av gårdbrukeren og fire avløsere eller gårdbrukere som jobbet på annen gård.
Én person omkom mens vedkommende utførte arbeid i en annen næring enn jordbruk.
Dette kjennetegner ulykkene
- 22 dødsfall skjedde som følge av 21 ulykker – én av hendelsene krevde to liv.
- Klem- og fangulykker var den vanligste ulykkestypen og stod for 43 prosent av tilfellene.
- Ulykker med kjøretøy i bevegelse utgjorde 19 prosent.
- Traktor var involvert i nesten en tredjedel (29 %) av ulykkene.
- I ni av ti tilfeller jobbet den omkomne alene.
Alenearbeid – en stor risikofaktor
– Når så mange dødsulykker skjer mens man jobber alene, viser det hvor viktig det er å unngå alenearbeid ved oppgaver med høy risiko, for eksempel vedlikehold og dyrestell, sier Ingvill Kvernmo, direktør i Arbeidstilsynet.
Hun understreker betydningen av å kartlegge risiko og iverksette forebyggende tiltak, som å bruke tekniske hjelpemidler for å unngå å klatre ned i silo eller gjødselkjeller alene, eller å sørge for sikre grinder og låsemekanismer mellom dyr og arbeidstakere.
– Alenearbeid er fortsatt altfor vanlig i jordbruket, selv i oppgaver med stor fare for ulykker. Dette er noe vi må endre, sier Kvernmo.
Større behov for systematisk forebygging
Rapporten peker på behovet for at gårdbrukere og ansatte i jordbruket arbeider mer planmessig og systematisk med sikkerhet.
Det handler spesielt om å gjennomføre grundige risikovurderinger og identifisere farlige arbeidsoperasjoner.
– Spørsmål som “Er det trygt å gjøre dette alene?” eller “Hva kan gå galt dersom noe setter seg fast eller dyrene reagerer uventet?” bør være en del av risikovurderingen, sier Kvernmo.
Selv enkle tiltak kan redde liv.
– Et eksempel er setebelte i traktor. Det kan virke som en liten detalj, men vi vet at flere dødsulykker kunne vært unngått dersom føreren hadde brukt beltet, avslutter hun.
Kilde: Arbeidstilsynet
