Klarere regler for psykososialt arbeidsmiljø fra nyttår

Fra årsskiftet blir kravene til psykososialt arbeidsmiljø tydeligere definert i regelverket. Endringene skal gjøre det enklere for virksomheter å forstå hva som ligger i begrepet, og hvordan de i praksis kan sikre trygge og helsefremmende arbeidsforhold for sine ansatte.

Målet er ikke å innføre nye plikter, men å klargjøre arbeidsgivers ansvar og gi bedre veiledning i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet.

En tydelig forventning til arbeidsgivere

Ifølge direktør Ingvill Kvernmo i Arbeidstilsynet er dette et godt tidspunkt for virksomheter til å gå gjennom eget arbeid med psykososiale forhold.

Hun oppfordrer arbeidsgivere til å sette seg grundig inn i regelverket, etablere en felles forståelse av hva et godt psykososialt arbeidsmiljø innebærer, og følge opp med konkrete tiltak som faktisk fungerer i hverdagen.

Hva endres i arbeidsmiljøloven?

Fra 1. januar får arbeidsmiljøloven paragraf fire tre en mer presis formulering. Det slås tydelig fast at kravet om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø også gjelder de psykososiale forholdene på arbeidsplassen.

Arbeidet skal planlegges, organiseres og gjennomføres slik at forhold som påvirker arbeidstakernes psykiske og sosiale arbeidsmiljø ivaretar helse, sikkerhet og velferd.

Loven gir samtidig flere eksempler på faktorer arbeidsgiver må være oppmerksom på, blant annet:

• uklare eller motstridende krav og forventninger
• emosjonelle krav i arbeid med mennesker
• ubalanse mellom arbeidsmengde og tilgjengelig tid
• behov for støtte og hjelp i arbeidshverdagen

Disse punktene kommer i tillegg til allerede gjeldende krav om verdighet, integritet, kommunikasjon og vern mot trakassering, vold og trusler.

Nye forskriftsbestemmelser

Samtidig innføres en ny del i forskrift om utførelse av arbeid. Denne delen utdyper hvordan virksomheter skal arbeide systematisk og forebyggende med psykososiale forhold.

Forskriften er delt inn i tre hovedområder:

• generelle krav til psykososialt arbeidsmiljø
• regler om trakassering og annen utilbørlig opptreden
• bestemmelser om vold og trusler

Hva betyr dette i praksis?

Presiseringene innebærer ikke nye krav, men understreker at psykososialt arbeidsmiljø skal behandles på samme måte som det fysiske arbeidsmiljøet.

Det er ikke forbudt med høyt tempo, krevende oppgaver eller emosjonelt arbeid. Slike forhold er en naturlig del av mange yrker. Ansvarspunktet ligger i å sikre at belastningene ikke blir helseskadelige over tid.

Arbeidsgiver skal derfor:

• kartlegge relevante forhold
• vurdere risiko
• iverksette nødvendige tiltak
• følge opp arbeidet systematisk

Hvorfor er psykososialt arbeidsmiljø så viktig?

Et trygt og velfungerende psykososialt arbeidsmiljø har stor betydning for både ansatte og virksomheter. Når arbeidstakere opplever støtte, forutsigbarhet og mestring, styrkes helse, motivasjon og engasjement.

For virksomheten kan dette gi lavere sykefravær, bedre kvalitet i arbeidet og økt produktivitet. På motsatt side kan et dårlig psykososialt miljø føre til økt risiko for psykiske plager, muskel- og skjelettproblemer, hjerte- og karsykdommer, feilhandlinger og ulykker.

Hva kjennetegner et godt psykososialt arbeidsmiljø?

Et godt psykososialt arbeidsmiljø handler om hvordan arbeidet oppleves, og hvordan mennesker samhandler i arbeidshverdagen. Eksempler på positive kjennetegn er:

• balanse mellom krav og tilgjengelige ressurser
• tydelige roller, ansvar og forventninger
• mulighet for innflytelse over egen arbeidssituasjon
• støtte og samarbeid mellom kollegaer og ledelse

Systematisk og forebyggende arbeid

Arbeidsgiver har ansvar for å arbeide forebyggende gjennom hele HMS-arbeidet. Dette innebærer kartlegging av risikofaktorer, vurdering av samlet belastning og valg av tiltak som er tilpasset virksomhetens faktiske utfordringer.

Kartlegging kan baseres på flere kilder, som arbeidsmiljøundersøkelser, medarbeidersamtaler, avviksmeldinger og dialog med ansatte.

Tiltak bør prioriteres ut fra risiko og kan omfatte alt fra tydeligere rolleavklaringer og bedre planlegging til støtteordninger, opplæring og rutiner for varsling og håndtering av uønskede hendelser.

Involvering, informasjon og kompetanse

Et velfungerende psykososialt arbeidsmiljø forutsetter samarbeid. Arbeidstakere, verneombud og tillitsvalgte skal involveres i både kartlegging, vurdering og oppfølging av tiltak.

God og tilgjengelig informasjon styrker medvirkning, åpenhet og tillit, og gjør det lettere å oppdage utfordringer tidlig. I tillegg må arbeidsgiver sørge for nødvendig opplæring og øvelse, særlig der risikoen er høy.

Når er det behov for ekstern bistand?

Dersom virksomheten mangler nødvendig kompetanse, eller risikoforholdene tilsier det, skal arbeidsgiver benytte sakkyndig bistand, for eksempel gjennom godkjent bedriftshelsetjeneste. Denne kan bidra med faglig støtte i kartlegging, risikovurdering og gjennomføring av tiltak.

(Kilde: Arbeidstilsynet)